DAK

DAK står for dataassistert konstruksjon. En tegner ved hjelp av datamaskiner og tegneprogrammer. Her tegner man nye konstruksjoner eller tegner opp og endrer eksisterende konstruksjoner. Vi kan tegne både 2D- og 3D-tegninger.

2D-tegninger:
Er flate 2-dimesjonale tegninger som viser 2 sider; høyde og bredde. Dette kan være plantegninger, fasadetegninger, snitt og oppriss.

3D-tegninger:
Er 3-dimensjonale tegninger hvor en kan se alle sider av et bygg/gjenstand. Vi ser; høyden, bredden og dybden.

Fordelen med 3D-tegninger er at en lettere kan vise hvordan en bygning/gjenstand vil fremstå ved ferdigstillelse. En 3D-tegning kan bli til en fotorealistisk illustrasjon.

Legger her ved eksempler på 2D- og 3D-tegning
 

Eksempel på plantegning i 2D

Eksempel på illustrasjon av kontorlandskap i 3D

Hvem bruker DAK:

Bransjer som bruker DAK er bl.a. arkitekter, ingeniører, designere, oljeindustrien og mekanisk industri.


Muligheter og utfordringer innen DAK for arkitektur og mekanisk konstruksjon:

Mulighetene er uendelige. En kan få illustrasjoner til å fremstå så realistiske at det ser virkelig ut. I byggebransjen er 3D nå vel etablert. Dette gjør det enklerer for byggherrer/aktører i byggebransjen å danne seg et bilde av hvordan byggeprosjektet vil se ut når det står ferdig oppført og hvordan det vil fremstå i omgivelsene det skal oppføres i.


Fotorealistiske 3D-illustrasjoner gjør det lettere for boligselgere og -kjøpere som skal selge/kjøpe nye prosjekter, hvor boligen ikke er ferdig bygget. Her kan en raskt danne seg et bilde av hvordan deres leilighet vil komme til å se ut. Lettere å ta stilling til om en vil kjøpe eller ikke. 

En kan raskt utveksle tegninger mellom de ulike fagfelt. Vvs- og elektrokonsulenten kan putte sine rør og føringer inn i arkitekttegningen. 

Utfordringene kan være  problemer med DAK-filer og utveksling av DAK-filer. Noen har tegnet i meter istedenfor mm, nullpunkt og plasseringer som ikke stemmer, underlagsfiler som mangler, feil filformat på utvekslingsfiler. Andre utfordringer kan være at en bruker forskjellig programvare. At en må følge med i den raske utviklingen i datateknologien.

Fordelene for mekaniske konstruksjon er noe av det samme som over, en kan få realistiske inntrykk av produktet ved ferdigstillelse, en kan lage produktsimuleringer, en kan se av 3D-modellen hva som evt kan utvikles og gjøres bedre. Produktet kan komme raskere til produksjon og da raskere ut på markedet. 

BIM

BIM står for BygningsInformasjonsModell, og er en måte å digitalisere tegningsinformasjonen på.

Etter at 3D-modellering ble en del av byggebransjens verktøy er det i dag enkelt å kunne legge inn informasjon fra de ulike fagfeltene i en og samme tegningsmodell. Arbeidsprosessene mellom de ulike fagfeltene blir forenklet. På denne måten vil feil eller problemer/konflikter mellom de ulike fagfeltene lettere kunne oppdages på et tidlig tidspunkt i prosjekteringen. En vil da kunne finne gode løsninger istedet for raske kompromisser når byggeplassen er i gang.

BIM er nettopp en slik type tegningsmodell. Alle aktører i byggeprosjektet skal kunne hente ut den informasjonen de trenger her. Informasjonen som blir lagt inn eller hentet ut kan være; arealer, bygningsdeler, installasjoner og utstyr. Denne informasjonen blir opprettet som objekter som kan tildeles egenskaper og ha relasjoner mellom hverandre. F.eks.: Et objekt kan være en dør, som får egenskapen som en branndør med brannklasse, relasjonen her kan være mellom døren og veggen den skal inn i.

En stor bruker av BIM i byggebransjen er Statsbygg. De er statens sentrale rådgivere i bygge- og eiendomssaker. Statsbygg har laget egen BIM-manual som benyttes i deres prosjekter. 

For å lese mer om BIM kan du gå til nettsidene til Building SMART